Syslerier en vindfull fredag -hjemmelaget kosmetikk!

Hjemmelaget ringblomstkrem

Kosmetikk som man kjøper på butikken vet man ikke helt hva inneholder. Innholdsfortegnelsen er ganske "gresk" for oss ihvertfall. Så da hud og hår begynte å reagere negativt på parfyme og tilsettingsstoffer, vokste interessen for å lage egen kosmetikk. Det er spennende å lese om virkninger og bruk av urter og planter. For en stund siden ble det laget noen krukker med ringblomstkrem av et startsett på kjøkkenet her. Noen eksemplarer ble sendt til "testpersoner" i familien (haha). Fikk gode tilbakemeldinger, så da ble det bestilt nye ingredienser herfra.

En ny runde på kjøkkenet resulterte i en rik og deilig egenkomponert krem basert på aloe vera og ringblomst. Ringblomst har sammentrekkende og betennelsesdempende virkning og stimulerer blodsirkulasjonen. Aloe vera har fuktighetsgivende egenskaper.

Rett utenfor husdøra her vokser det einebærbusker. På nettsiden http://www.rolv.no/ står det følgende:

• I oldtiden ble einer brukt både som røkelse for å drive bort onde ånder, og som desinfeksjonsmiddel under pestepidemier.
• Egypterne gned dessuten einerbærolje sammen med andre ingredienser inn i huden på døde personer som et ledd i balsameringen. 
• I Norge har ingen annen planteart hatt så mangesidig og utstrakt bruk som eineren. I folketroen kan det tredelte korsmerket på bærene ha økt tiltroen til dens legende og vernende kraft mot onde makter. 
• Einerlågen ble regnet som fin å bruke til hårvask, og skulle være bra mot håravfall, flass og utslett. Et godt middel mot gikt var bad i varm einerlåg. Dette ble også brukt ved lungesykdommer og lammelser hos barn. 
• Einerlåg skulle ellers virke legende på utslett av ulike slag, mot skabb og verkende sår som ikke ville gro. Til dette ble også bærene benyttet. De ble tørket, finmalt og strødd på sår, eller blandet med olje, tjære eller fløte.
•  Det har vært vanlig mange steder i landet å lage en sårsalve ved å koke einerbær og andre urter med fløte. Knuste einerbær i vann ble i form av et omslag brukt mot hodeverk.

Tenk, en vidunderplante rett utafor stuedøra! 

Så nå står einerlågen på kok og dufter godt, blir rene julestemninga i heimen. Einerlågen skal brukes til hårvask mot tørr hodebunn. 

Hvis man ikke bor på en øde øy og har massevis av tid til å sysle med sånt selv, finns det mange nettsider som selger urtekosmetikk. Eller du kan spørre oss, kanskje vi kan fikse en "deal" ;-)

Oppskrift på einerlåg: Kutt 10 cm lange einer og fyll til randen i en stor kjele, fyll på ca 4 liter vann og kok i 3 timer, eller til vannet er halvert. Avkjøl, sil og hell på flasker o.l!

En øy full av historie del 2

Her kommer andre historiedelen om Gåsøya, denne gangen om bruket vi bor på. Dette bruket ble kjøpt og fraktet over til Gåsøya fra Sandøy, av et par ved navn Fredrik og Karen (Sandø) Gaasø. De kjøpte det for 400 kroner i 1915. På den tiden var det helt vanlig å dele opp husene i mindre biter, frakte det dit det skulle, for så sette det sammen igjen. De markerte/nummererte delene av husene slik at de viste hvordan det skulle stå når de satte det opp igjen. Omtrent som et modell byggesett!

Her ser vi huset og tomten. Løen vi ser her ble satt opp i 1930.

Tomten de kjøpte på Gåsøy var på ca 30 mål udyrket mark og fikk navnet Nordhaug. De satte opp løe på tomten samme året (ikke den på bildet) og hadde et par kyr, en tre- fire sauer og høns.

Huset sett fra nord.
 

Fredrik var i tillegg en havets mann, han hadde vært deleier av to fiskebåter før han i 1911 overtok hele eierskapet av en fiskebåt etter at partneren emigrerte til USA. Det henger mye gammelt fiskeutstyr både i kjelleren og i naustet fra denne tiden. I 1927 fikk han skippersertifikatet og jobbet blant annet som styrmann på hvalfangstbåt!

Her er skiltene til båten han eide tatt vare på.
De henger på veggen i kjelleren!

Rester av fiskeutstyret. Garnkuler av glass som ble brukt til å holde garnet oppreist.

Gamle hummer og krabbeteiner er det mye av i naustet.

Garn og tauverk av god gammel dato:)

Vakkert håndarbeid..

Fredrik og to av barna ble boende på Gåsøy fram til 1961 da han måtte flytte til Årø ved Molde pga helseproblemer. Karen døde i 1930. Et av barna overtok bruket i 1964, men bodde der ikke fast. Kari Aarøe Holter som er et av barnebarna til Fredrik og Karen overtok så bruket i 1992. I 1998 bosatte hun seg på bruket og dyrket økologiske grønnsaker og urter med debio godkjenning (fra 2000) fram til 2008. Takk til Kari for informasjon om Nordhaug og familien!

     

Bæ, bææ lille lam!

Jepp, atter en barnesang som innleggstittel! Tilgi vår mangel på fantasi... Men dette innlegget handler altså om lam.

Tamme Terje elsker å bli klødd under haka!

Som vi har skrevet om i tidligere innlegg går det en flokk villsauer på øya. Flokken består av 32 sauer, og 2 værbukker, de ble satt ut som et prosjekt for å bevare kulturlandskapet.  Her kan du lese mer om prosjektet.


Rasen kalles også gammelnorsk sau, utgangersau og steinaldersau, og utgjør restene av den nordiske
landrasen. Den var nesten utdødd i gjennom hele 90-tallet, men overlevde vesentlig i kystlandskapet på Vestlandet. Klimaet på øyene er så mildt, at sauene kan gå ute og klare seg selv. Flokken her på Gåsøya er ganske tam da de har hatt mye kontakt med mennesker. De kjenner oss igjen og kommer springende når de ser oss, de vet at det kanskje vanker noe godt å spise på. Noen av dem er så freidige at de faktisk hopper opp som en hund for å få tak i snacksen!

Her er det første "sorte fåret" som kom til verden i vår

Rett før påske kom det første 2013-lammet til verden på øya. Utegangerne trekker seg bort fra resten av flokken når hun er klar til lamming, for så å komme tilbake når lammet et sterkt nok. Med rovdyr som ørn, kråke og mink på øya prøver vi og Pål Gåsøy (han som eier sauene) å holde et ekstra øye med dem, for å forhindre tap av lam.

Det tok litt tid før resten av damene satte igang med lamminga, men nå de siste dagene har det vært varmt og fint i været, noe som regelrett har framprovosert en babyboom av vakre små nyskapninger. Det høres en symfoni av bæ'ing og mæ'ing rundt omkring, og sammen med gjessens gækking og småfuglenes kvitter kan man trygt si at det er liv og røre på øya.
Det er utrolig morsomt å få ta del i lamminga, og ikke minst å se de små ulldottene løpe rundt og sprette av livsglede. I og med at sauene er såpass tamme har vi fått se lammefødsler på nært hold.

Her har det nettopp kommet to lam til verden

Villsauen er gode mødre, og passer på lammet med årvåkent blikk

 To småengler!

Etterhvert som lammene vokser seg til begynner de å oppdage hverandre, det er så gøy å se en lammeflokk leke sisten!

Denne sauen er trillingmamma, noe som er ganske uvanlig for villsau.

 

Vi føler oss veldig heldige som får lov å oppleve dette, og vi gleder oss til å følge med på lammene utover sommeren! Er de ikke søte? :-)

Nye medlemmer til hønseflokken vår ankommet!

R.I.P Wiggo

For noen dager siden måtte vi slakte den unge hanen i flokken. Han var ment som slaktedyr, så vi viste jo at dagen måtte komme. Han begynte dessverre å skape mye uro i flokken, og han utfordret hanefar Bruce. Det var likevel litt spesielt å slakte et dyr som vi har fått et forhold til. Men slik er det å være dyreeier, man må kunne ta sånne avgjørelser også. Det skal jo bli spennende å lage middag av en råvare som man virkelig kan si er kortreist, og som har vært frittgående og har spist variert og sunt.. Det blir nok en god coq au vin. Oppskrift kommer!

Til venstre Sussex, hvit italiener til høyre

Uansett så ble det veldig god plass i hønsehuset med en mindre hane. Så når vi likevel skulle til fastlandet for å kjøpe settepotet, tok vi i samme slengen en tur til Vestnes for å hente hjem to fine nye hønetupper. Den ene er av rasen Sussex, en gammel engelsk rase, som er kjent for å være veldig gode eggleggere. Rasen er rolige og sindige. Den andre høna er av rasen Leghorn, eller hvit italiener som den er kjent som i Norge. En litt mindre og spretten type, men også kjent for å være gode eggeleggere.

Når man skal introdusere nye høner i en hønseflokk er det viktig å ta tiden til hjelp, planen var å la de to nye damene få være i transportesken natta over slik at hønene ble vante til hverandres lyder, og dermed være klar for å introduseres  morgenen etter. Med en hane i flokken skulle det gå greit. Men noen ganger blir det ikke som man har planlagt! Hønene hadde tatt introduksjonen i egne hender mens vi var borte en liten stund. De hadde brutt seg ut av esken og ruslet rundt utenfor hønsegjerdet. Og de hadde tilogmed lagt hvert sitt egg! De andre hønsene hadde vaglet seg for kvelden, men Hanefar måtte komme ned for å sjekke ut hva som foregikk. Han gjorde kort prosess; tok en kikk på de nye damene sine, godkjente dem og tok de med inn til de andre der han fant plass til dem på vaglen. For en flink hanefar!

Dermed har vår lille hønseflokk på 6 blitt til 8. De to nye damene er foreløpig navnløse. Forslag?

Alle fugler små de er...

Her har Dag fått et flott snapshot av Ørnulf i farta. Ingen småfugl han nei!

...kommet nå tilbake! Nå som vi er i april kan det høres stadig mer vakker fuglekvitter her på øya (og gjessene gækker som før).  Det er et rikt fugleliv, her finnes alt fra ørn til spurv.

Tidligere i vinter hang vi opp et fuglebrett, slik gikk det for seg. Dessverre har det ikke vært så flittig besøkt. Så derfor bestemte vi oss for å gjøre en større innsats for å lokke småfuglene på besøk. Vi har snekret to fuglekasser av gammel restmaterial vi fant. De er muligens ikke verdens vakreste fuglekasser, men vi synes da de har en viss sjarm! Hva mener du? ;-)

Gjenbrukskunst?

Heldigvis er nok fuglene ute etter et bekvemmelig og funksjonibelt hjem,og ikke et designerhus ;-)
Det å henge opp fuglekasser har flere funksjoner: Vi får litt underholdning ved å studere fuglene, fuglene spiser insenkter og hjelper da til med å redusere mengden, og her på øya er det få trær de kan hekke i naturlig.

Vi har flyttet det gamle fuglebrettet til et mer skjermet sted. Her har vi også hengt opp fuglekassene, 1,5-2 meter over bakken. I tillegg har vi hengt opp meiseboller rundt omkring på eiendommen. Siden våren er så sen i år er det veldig bra å legge ut mat til fuglene. Rundt om i Norge har mange trekkfugler dessverre sultet i hjel pga. den langvarige kulden.

Meiseboller kan du forresten enkelt lage selv!
Smelt delfiafett og bland inn frø og korn av ymse slag.
Hell dette i en smurt beholder av tykk plast (ellers kan formen smelte).
 Lag en løkke av hyssing og dytt enden ned i midten av blandingen med en skje o.l.

Man kan også bruke en tynn pinne fra et tre, og feste hyssing i denne til slutt. Legg formene i kjøleskapet til blandingen stivner, hvis du har problemer med å få ut meisebollen hjelper det å holde beholderen under varmt vann til den løsner. Da er det bare å finne et passende sted å henge meisebollen opp, og vente på at de små gjestene titter innom!                                                                      Fuglekasser kan man også enkelt lage selv. Selv vi klarte det! 

Vi brukte ca.25 cm i høyde, og 12-13 cm bredde. Hullet boret vi med en drill, men man kan også lage flere hull og sage rundt, eller lage firkantet hull. Hullet burde være ca.3 cm i diameter for de minste meisene. Lykke til! :-)

 Bildene er hentet fra http://home.hib.no/ansatte/shof/fugleskole/fuglekasser.htm

Søndagssyslerier- gjenbruk av gamle stearinlys

Kaster du "oppbrukte" stearinlys? Ikke gjør det!! Her skal vi vise hvordan du kan gi de et lengre liv på to enkle måter, uten masse dikkedarier. Miljøet spares for avfall, og du sparer penger. Vinn vinn!

I tillegg får du personlige og søte lys, som kan tennes på kvelden nå mens det ennå er mørkt og kaldt ute, og vi venter på våren...

Du trenger følgende til lys i boks og til kubbelys :

-Kaserolle

-Kniv

-Stearin

-Blikkboks o.l til å smelte stearin i

-Blikkbokser (Til lys i boks)

-Rømmebeger (Til støping av kubbelys)

-Veik eller tynne stearinlys

-Limpistol eller lim

-Olje

-Event. pynt, duftolje..

Gjør som følger:

Del stearin i mindre biter.

 Sett en ren blikkboks i vannbad på ovnen og ha stearin over i blikkboksen.

 Klargjør mindre hermetikkbokser 

(f.eks mais, champignon-bokser) ved å fjerne etikettene og vaske dem.Vask rømmebeger og smør litt olje i bunnen.

 Med veik: Knyt en knute på veiken og lim i bunnen på boksene, fest veiken til en pinne som du legger på tvers over toppen, dette for å holde veiken stabil.

Med tynn stearinlys i stedet for veik: Lim stearinlyset til bunnen.

Når stearinet har smeltet helt hellers det forsiktig over i boksene. Juster så veiken blir midt på. 

Da er det bare å vente!

 Slik ble resultatet!

 Til venstre er det ferdige resultatet av blikkbokslys. Her har vi pyntet med litt blondebånd vi fant, og litt hyssing, men vi synes de er fine uten pynt også. Til høyre er det ferdigstøpte kubbelyset fra rømmebegeret. Det ble støpt i to runder for å skape effekten med to lillafarger. Viktig at det første laget er størknet skikkelig før det helles på ny stearin. Det er også viktig å la stearinlysene stå i minst et døgn før de tennes slik at de får tid til å størkne skikkelig.

God søndag ønskes dere fra oss på Gåsøya!

kor blei det av våren?!

Ett lite innlegg om vær (og litt fisk) siden det kan være utrolig fasinerende å følge med på med så store endringer som vi har på kort tid her til lands.

Vi våkna opp til full vårsol og godstemning. Slik varte det lenge til det plutselig i 19-tiden ble helomvending...

Sol fra skyfri himmel og rundt 15- 20 grader viste termometeret på solsiden.
 

Vi dro på fisketur med godt resultat! Da Dag trodde han hadde ordnet middag med en fisk på 2-3 kilo, dro Marianne opp ei skrei på 10 kilo!!!

Tro det eller ei men dette her er altså klokken 19 samme dag som bildene over ble tatt...

Og imorgen skal det blåse sterk kuling opp til liten storm med regn, sludd og etterhvert sikkert mer snø også! Våren etterlyses herved på Gåsøya...

En øy full av historie -Del 1

Vi synes det er litt spennende å finne ut av historien til denne øya som vi bor på. Huset er fullt av ting, bilder og redskaper som forteller oss noe om hvordan de levde og hadde det her ute.

Vi har blitt fortalt mye av Pål J. Gåsøy, som er etterkommer av familien som først bosatte seg på øya, av Kari Holter som eier huset vi leier, og vi har lest mye i boka "Sandøy i Romsdal, Bygdesamfunnet" skrevet av Edvard Os (1961).
På Gåsøya står det i dag tre hus; det vi bor i, hytta til Pål J. Gåsøy og midt på øya et stort gårdshus som er en viktig del av øyas historie. Vi skal starte med å fortelle om de aller første folkene som kom til øya.

Det var altså en kar ved navn Paal Knutsson Gaasø (Han tok navnet Gaasø etter at han flyttet hit)
Han ble født rundt 1819 på Sandøy hvor han vokste opp.

Historien er litt uklar om omstendighetene rundt avtalen, men han fikk ihvertfall byttet bruket sitt på Sandøy mot rettighetene til hele Gåsøya. I 1858 flyttet han ut til Gåsøya med familien sin. Gåsøya lå da brakk og var ubebodd. Paal Gaasø ryddet et gårdsbruk midt på øya.

Gammelt bilde fra tunet på Gåsøya (usikker på årstall), Vi ser restene av gårdshuset til venstre. Huset helt til høyre ble satt opp på et senere tidspunkt. I bakgrunnen ser vi Finnøya.

Gåsøy lå på den tida under Aukra kommune.
Folket på Sandøy og naboøyane var misfornøyd med å være en del av Aukra. De hadde kun tre av ni representanter i kommunestyret i Aukra, og en representant i formannskapet. De måtte ro langt av gårde for å komme på møtene som ofte ble holdt på Aukra to- tre mil unna.
Ifølge historien rodde de gjerne ilag. De endte ofte opp værfaste og måtte tilbringe opp til en uke i strekk på Aukra eller andre øyer mens de ventet på godvær. Fiskerlagene deres måtte vente på å dra ut til de kom tilbake og gikk dermed glipp av fangst.

Dette førte til økende frustrasjon blant øybeboerne som bestemte seg for å søke om selvstyre i 1861. Flere søknader og purringer ble sendt i de påfølgende årene men det var ikke svar å få. De bestemte seg så for å sende ut en representant i 1866 til å dra på audiens hos unionskongen i Stockholm som på den tiden var Kong Karl XV.
Oppdraget falt på Gaasø som var regnet som best skikket. Han brukte fem uker på reisen, men fikk lagt sin sak fram for kongen i Stockholm, som skal ha blitt så imponert at han innvilget det på stedet. Dermed var Sandøy kommune opprettet gjeldende fra 01.01.1867 med brev fra Kongen, og med Gaasø som første ordfører!

Folk fra naboøyene hadde rodd over til Gåsøya for å hjelpe til med gårdsdriften mens Gaasø var borte. Gården var en av de største gårdene i kommunen, og folk fra naboøyene kom over for å kjøpe egg og melk. Vi har fått høre at det var stor velstand på gården, og de fikk tilogmed fraktet en bil over til øya. Det blir fortalt at det kun fantes to eksemplarer av denne typen bil, Kongen hadde den andre!

Restene av bilen idag.

Idag er det bare dette huset som står igjen etter gården til familien Gaasø-Paul. "Dagens" Pål Gåsøy har begynt på restaurering av huset.

Fram til neste del av historieinnlegg skal vi drive litt research om huset vi bor i!