Jul i Rendalen

Ho ho ho!

Juledagene nærmer seg slutten, og et nytt år står på hell.

Vårt passe skeive og pjuskete juletre

2013 har virkelig vært et innholdsrikt år for oss! Det føles nesten litt surrealistisk å tenke tilbake på alt dette året har rommet. I januar pakket vi bilen full og kjørte fra nordtroms til vestlandet, og innlosjerte oss på Gåsøya. På øya bodde vi i 10 måneder. Vi lærte om vær og vind, hvordan dyrke grønnsaker og å leve av naturen. En unik opplevelse, som dessverre ikke kunne vare for evig, så dermed har vi kjørt land og strand rundt for å finne et nytt sted å bo. Og nå har vi altså byttet ut sjø og horisont mot de dype skoger.

Jula har vi tilbringt her i Rendalen, vi fire. Vi har spist MASSE god mat og slappet heeelt av. Vi har fått overveldende mange fine julegaver, og Dag overrasket med tur til Paris på nyåret! Helt fantastisk! Kan ikke tenke meg et bedre sted for å feire min 30-årsdag :-)
Ghana nærmer seg med stormskritt. Jeg har fått innvilget visum, flybillettene er på plass og vaksinene er under kontroll. Myggnetting og mengder av malariamedisin (sviiiindyrt) er på plass. Foreløpig har jeg fått vite at jeg skal til en liten landsby som heter Gomoa Abaasa og  jobbe på et barnehjem med ca.40 barn i alder 2-13 år. Landsbyen ligger ikke så langt unna kysten, så jeg ser absolutt fram til å kunne tilbringe litt tid ved Atlanteren! Ikke så dumt når temperaturen ligger på 40 pluss... Enn så lenge er jeg ganske rolig, men reisenervene stiger sikkert i takt med at dagene går, og avreise nærmer seg.

MEN nå får Ghana-forberedelsene ligge en stund, og vi skal heller konsentrere oss om notre voyage romantique à Paris, la ville de l'amour!!! 
 
Bonne année! 
Happy new year!  
Feliz año nuevo! 
Godt nytt år med de beste ønsker for 2014!

Tanker om Ghana

Her i "huset på prærien" pynter vi til julefeiring. For første gang i min og Dags historie skal vi feire jul i ro og mak, uten å være på flyttefot eller jobbe. Men helt fritt for pakking og småstress blir det selvfølgelig ikke, det er bare 1,5 mnd igjen til avreisedag for min del.

Jeg sitter her en lørdagskveld og surfer på nettet for å lære mer om det landet langt, langt borte, som jeg skal reise til. Ghana.

Deeeer er Ghana

Jeg har hengt opp verdenskartet på stueveggen for å forsøke å få perspektiv. Men kontrasten fra et kaldt vinterkledt Norge, til et sydende varmt land i Afrika blir så ubegripelig og stor at jeg ikke helt kan fortestille meg hva som venter meg. Og det er jo nettopp dette som jeg synes er spennende.
Etterforskningen min på internett gir meg små hint om hva landet rommer, ord som hete, kaos og utfordring dukker opp. Ghana har en snittemperatur på 30 grader, og en kjapp titt på yr.no viser at temperaturen ligger et sted mellom 25-28 grader i området jeg skal til. Kaos i trafikken er noe Ghana er kjent for, trafikkregler er visstnok oppskrytt så man bør nok se seg om to og tre ganger før man begir seg ut i veien! Og utfordringer blir det helt sikkert nok av, for en obruni (hviting) i Ghana.

Ghaneser som ser veldig vennlig ut (?)

Men det er et annet ord som også dukker ofte opp i min søken er "akwabaa", det betyr "velkommen" på twi-språket. Ghanesere er kjente for å være åpne mennesker, de er ærlige,oppriktige og vennlige. Når jeg leser reiserbrev skrevet av folk som har vært så heldige å besøke landet, beskriver de stemningen blant menneskene som avslappet og behagelig. I Ghana er det storfamilien som gjelder, og den inkluderer naboene, butikkdama og taxifyren. Alle bryr seg, og har noe å si.

Jo mer jeg leser om landet, jo sikrere blir jeg på at jeg har gjort det rette valget. Jeg aner fremdeles ikke hva jeg kan forvente meg, men det er greit. Jeg er klar for å være åpen for det som kommer, og å bli kjent med landet og menneskene! Gleder meg!!

 ps. Jeg har fått de første tre stikkene (vaksinene), bare tre igjen! Hurra!

-Marianne