 |
| R.I.P Wiggo |
For noen dager siden måtte vi slakte den unge hanen i flokken. Han var ment som slaktedyr, så vi viste jo at dagen måtte komme. Han begynte dessverre å skape mye uro i flokken, og han utfordret hanefar Bruce. Det var likevel litt spesielt å slakte et dyr som vi har fått et forhold til. Men slik er det å være dyreeier, man må kunne ta sånne avgjørelser også. Det skal jo bli spennende å lage middag av en råvare som man virkelig kan si er kortreist, og som har vært frittgående og har spist variert og sunt.. Det blir nok en god coq au vin. Oppskrift kommer!
 |
| Til venstre Sussex, hvit italiener til høyre |
Uansett så ble det veldig god plass i hønsehuset med en mindre hane. Så når vi likevel skulle til fastlandet for å kjøpe settepotet, tok vi i samme slengen en tur til Vestnes for å hente hjem to fine nye hønetupper. Den ene er av rasen Sussex, en gammel engelsk rase, som er kjent for å være veldig gode eggleggere. Rasen er rolige og sindige. Den andre høna er av rasen Leghorn, eller hvit italiener som den er kjent som i Norge. En litt mindre og spretten type, men også kjent for å være gode eggeleggere.
Når man skal introdusere nye høner i en hønseflokk er det viktig å ta tiden til hjelp, planen var å la de to nye damene få være i transportesken natta over slik at hønene ble vante til hverandres lyder, og dermed være klar for å introduseres morgenen etter. Med en hane i flokken skulle det gå greit. Men noen ganger blir det ikke som man har planlagt! Hønene hadde tatt introduksjonen i egne hender mens vi var borte en liten stund. De hadde brutt seg ut av esken og ruslet rundt utenfor hønsegjerdet. Og de hadde tilogmed lagt hvert sitt egg! De andre hønsene hadde vaglet seg for kvelden, men Hanefar måtte komme ned for å sjekke ut hva som foregikk. Han gjorde kort prosess; tok en kikk på de nye damene sine, godkjente dem og tok de med inn til de andre der han fant plass til dem på vaglen. For en flink hanefar!
Dermed har vår lille hønseflokk på 6 blitt til 8. De to nye damene er foreløpig navnløse. Forslag?
Uansett så ble det veldig god plass i hønsehuset med en mindre hane. Så når vi likevel skulle til fastlandet for å kjøpe settepotet, tok vi i samme slengen en tur til Vestnes for å hente hjem to fine nye hønetupper. Den ene er av rasen Sussex, en gammel engelsk rase, som er kjent for å være veldig gode eggleggere. Rasen er rolige og sindige. Den andre høna er av rasen Leghorn, eller hvit italiener som den er kjent som i Norge. En litt mindre og spretten type, men også kjent for å være gode eggeleggere.
Når man skal introdusere nye høner i en hønseflokk er det viktig å ta tiden til hjelp, planen var å la de to nye damene få være i transportesken natta over slik at hønene ble vante til hverandres lyder, og dermed være klar for å introduseres morgenen etter. Med en hane i flokken skulle det gå greit. Men noen ganger blir det ikke som man har planlagt! Hønene hadde tatt introduksjonen i egne hender mens vi var borte en liten stund. De hadde brutt seg ut av esken og ruslet rundt utenfor hønsegjerdet. Og de hadde tilogmed lagt hvert sitt egg! De andre hønsene hadde vaglet seg for kvelden, men Hanefar måtte komme ned for å sjekke ut hva som foregikk. Han gjorde kort prosess; tok en kikk på de nye damene sine, godkjente dem og tok de med inn til de andre der han fant plass til dem på vaglen. For en flink hanefar!
Olav fikk barndoms minne da han så de hvite hønsa. Da han var seks år fikk han en høne som han kalte Maggi...der har du et navneforslag!Den svart-hvit høna foreslår vi navnet: Flekkfryd!Lykke til med navnevalget...hilsen oss i Sandeid.
SvarSlettDa er den italienske damen herved døpt Maggi! :-)
Slett