lørdag 15. februar 2014

Min Ghanesiske familie

Sitter i en minibuss og venter på avgang. Her i Ghana går ikke bussen før den er full...så da har jeg god tid å skrive et lite blogginnlegg om hvordan jeg bor.
Jeg bor altså hos en ghanesisk familie litt utenfor Swedru. Swedru er hovedstaden i sental regionen med ca 30 000 innbyggere. Mor Margaret er en flott pensjonert lærer. Hun har 4 barn; to sønner, en med familie som bor i England, en som bor og studerer i Kumasi men som er hjemme på ferie nå. Og to døtre. Begge døtrene bor hjemme. Claudia jobber lange dager i en bank, det er nok hun som tjener de fleste pengene til husholdningen. Peggy er hjemme med sønnen Kelvin 2år, mens faren jobber i Kumasi og bygger hus til dem der.
Familien leier et horisontaldelt hus, men ganske god standard. Huset har tre soverom, stue, dusj, wc og kjøkken. Jeg har eget rom, og de andre deler. På kjøkkenet har vi et gammelt kjøleskap og 4 gassbluss, men bare et av dem fungerer. På badet fungerer dusjen av og til, men oftest dusjer vi med vann fra en bøtte. I stua har de tv, familien liker å se ghanesisk såpeopera ;) Min dag starter når sjefshanen i gata bestemmer seg for å si god morgen med sin noe særegne kykeliky. Som oftest får jeg to tre timer til på øyet, men fra fire og utover våkner gata til liv. En kan høre fuglesang, bønnerop, radio, sauer, geiter, folk som feier utenfor huset og prat. Jeg tar en kjapp vask før frokost bestående av enten grøt eller toast, og noen ganger en kopp te. I syvtiden går jeg og Claudia til hovedveien ca 10 min. Derfra tar vi taxi til byen, fast pris 80 pesewas (under 2kr) Fra byen tar jeg trotro (minibuss) vidre til jobb. Noen ganger kan jeg bruke over en time for å komme meg dit... her i Ghana er tålmodighet virkelig en dyd! Hjemveien fungerer på samme måte. I løpet av disse turen hilser jeg sikkert på minst 30 minnesker. Noen vil prate, andre vil ta meg i hånda. Noen vil ha nummeret mitt og ta meg ut på date, og frieri er heller ikke så uvanlig ;) Jeg elsker at alle hilser på alle, og spør hvordan man har det. Det skal jeg fortsette med i norge!! Vel hjemme begynner vi som oftest med å lage middag, ghanesisk matlaging tar timesvis, og Peggy og Margaret synes det er morsomt å lære bort. I Ghana har de ikke tradisjon for å spise sammen (!) Så alle spiser til forskjellige tidspunkt, noe uvanlig for meg. Ellers er dagen rolig. Jeg leker med Kelvin og vi kan sitte ute på trappa og prate med naboene. I nitida er jeg allerede klar for en vask og senga.

2 kommentarer:

  1. Hei Marianne! Kjempeartig å følge deg. Du er ei modig og tøff jente! Artig med bildene, du kommer nærmere da. Håper oppholdet ditt fortsetter å gå bra, men ikke så bra at du blir der nede.... Våre "problemer" blir små i forhold til deres!
    Skal hilse fra Mortensnes-damene, Britt står på men Solveig har magesår os skranter noe. Hun blir snart 82. Jeg har det fint på Gran C! Klemmer herfra, Unni

    SvarSlett
  2. hei Marianne...tusen takk for kortet!Det ser ut til på kortet som om damene bærer alt de har på hodet mens mennene ser på! Er det kanskje sånn at mennene ikke er så flink å jobbe der...eller?
    Så bra at du har en del ideer for å gjøre livet bedre for en del barn! Det er ikke verst! Jeg skal snakke med Dag ...kanskje han kan sende over noe penger fra oss! Håper du lykkes med ideen din! Du kler denne nye hår frisyren...!!! Klem fra Sandeid.

    SvarSlett

For å legge igjen en hilsen til oss: velg "anonym" under "kommenter som", dersom du ikke har en profil du ønsker å bruke. Takk for titten, velkommen igjen! :) Hilsen Dag og Marianne