tirsdag 6. mai 2014

Bye bye Ghana....


Hei hei!
Ja, tenk da var jeg plutselig tilbake i Norge.
Det er stille, og ganske grått. Og det er godt, og litt trist.
Jeg trenger nok noen uker for å la hodet og kroppen reflektere seg ferdig med inntrykkene, og bearbeide alt jeg har opplevd. Når den tid kommer skal jeg skrive noen ord om akkurat det, denne gangen tenkte jeg å oppdatere dere om hvordan det gikk med sanserommet! Det var mange i Norge som hjalp meg med å realisere planen, og jeg regner med dere er litt spente på resultatet. Rommet ble å hete "Blue Lagoon", litt "cheezy", kanskje. Men syntes det var et passende navn ;-)

Kaos de siste dagene før åpning
Min siste uke på sykehuset ble litt hektisk for å ferdigstille alt. Ghanesere har ikke samme oppfatning av tid (og ikke minst tidsfrister) som oss tidsfreaker her i Norge. Jeg måtte være litt streng, og ganske masete for å få gutta på verkstedet til å fullføre arbeidet jeg hadde bestilt hos dem....dvs. hylle, bord, madrass med skinntrekk og gardinoppheng. Det hjalp litt, men til slutt gikk faktisk sjefen sjøl, Mr. Ato, til dem for å få fart på sakene. Dagen før "åpningen" fikk de alt ferdig.

Med siste rest av budsjettet kjøpte jeg inn drikke og litt snacks og inviterte alle barna og ungene til åpningsfest. Mr. Ato skulle også dukke opp og gjøre en offisiell overtakelse av nøklene, men....han dukket aldri opp. Det  gjorde ikke så mye, vi hadde det gøy uansett! Barna fikk prøve lekene, mødrene var i hundre over å endelig se det ferdige resultatet. De hadde aldri sett noe slikt før, og spurte og grov "hva er dette til" og "hvordan bruker man denne". "De sang og koset seg med snacks og drikke. Dette var min siste dag på sykehuset, og flere av de ansatte på de forskjellige avdelignene kom innom for å se dette rommet, som de hadde hørt rykter om at obrunien hadde laget. Nå håper jeg bare at det blir brukt masse framover og at ungene får glede av det! :-)



Endelig! To av de største jentene storkoser seg med farglegging og puslespill





Emmanuel var slitt skeptisk først
Youssef syntes at huska var knall!



Erica hadde ventet og ventet på å få se det ferdige rommet

Nanah har en spesiell plass i hjertet mitt



Erasmus, den eminente snekker'n! Han er døvstum, så det var ikke alltid like enkelt å kommunisere

Hylla med det rare i

Gooodis


Stolt og letta!!!


Litt av gjengen samlet
Meg, Mr. Ato og to andre frivillige: Sabine og Niels fra Belgia

2 kommentarer:

  1. Så fint det blei, og kor flink du har vært! :-)

    SvarSlett
  2. Heia Marianne! Det har vært veldig artig å følge deg. Du er en STOR ressurs hvor enn du er!
    Ellers går det bra her i Tromsø og på Mortensnes, våren har kommet, det er nesten sommer og jeg har begynt tiggingen av planter til uteområdet. Vi er veldig fornøyde med Cecilie, hun er en voksen og flink dame. Du er allikevel hjertelig velkommen tilbake! Masssse varme klemmer fra Unni

    SvarSlett

For å legge igjen en hilsen til oss: velg "anonym" under "kommenter som", dersom du ikke har en profil du ønsker å bruke. Takk for titten, velkommen igjen! :) Hilsen Dag og Marianne