Å herreminhatt, 18 dager igjen!!!

Sitter her i huset på prærien, ute er det 9 minusgrader og snø. I går var det 25 minus. Afrika nærmer seg med stormskritt.
Jeg må telle på fingrene for å liksom gjøre avreisedato til noe fysisk og håndfast. 18 dager! Herregud, nå kaldsvetter jeg litt i ullundertøyet og en skrekkblandet fryd sprer seg samtidig fra tærne og opp til hårfestet.

Bildet er lånt fra frelsesarmeen sin nettside

Jeg har tidligere skrevet at jeg skal jobbe på et barnehjem, men siden jeg ikke har vært helt overbevist om at det er det jeg ønsker, har jeg spurt om muligheten for et nytt sted. Nå har jeg fått vite at jeg skal bo i Agona Swedru, og jobbe i Agona Duakwa, i sentralregionen av Ghana. Vertsfamilien min består av mor Mary, far Clarence og en datter på 22. Jobben passer meg perfekt, det er på et rehabiliteringssenter for funksjonshemmede som jobber med opptrening, opplysning og oppsøkende arbeid. Senteret er drevet av Frelsesarmeen. I Ghana er det dessverre fremdeles slik at noen ser på en funksjonshemming som straff fra høyere makter, og barn med funksjonsnedsettelser blir gjemt ofte bort. Senteret jobber med å finne disse barna, og tilby opptrening og hjelp i form av hjelpemidler og tilrettelegging i nærmiljøet. De reiser også rundt for å holde små foredrag i landsbyene, og på senteret tilbyr de trening og tilpassing av hjelpemidler til voksne og barn. Jeg håper virkelig at jeg kan være en ressursperson på senteret som kan bidra med min erfaring. Jeg håper også å kunne bidra med innkjøp av utstyr slik som treningsapparater og hjelpemidler. Kanskje starte en liten innsamlingsaksjon? Lenger nede på siden finner du en link til en video og en artikkel fra senteret.

Ellers fikk jeg unna de siste vaksinene i går (hurrraaaa), en hel side av vaksinekortet mitt er nå fyllt opp ;-)
-Hepatitt A og B
-Difteri
-Stivkrampe
-Polio
-Kikhoste
-Meningokokk
-Kolera
-Tyfoide feber
-Gulfeber

I tillegg må jeg ta malariaprofylakse hver dag for å forebygge malaria. Har heldigvis (bankibordet) ikke reagert nevneverdig på noen av vaksinene. Nå gjenstår bare å få visumet og passet tilbakesendt fra ambassaden, og å pakke.......Skrekk og gru! Noen som har gode råd angående ting og tang som kan være lurt å ha med seg i bagasjen? 

Her kan du lese artikkel fra Frelsesarmeen 

Her er en liten video fra senteret.

Kjærlighet i Paris

Når man er i Paris, MÅ man jo opp i Pariserhjulet!

I andledning min 30-årsdag hadde Dag, den luringen, bestilt tur til Paris!!! Det skulle være en stor overraskelse, men det gikk dessverre ikke helt etter planen...

Jeg hadde jo sendt visumsøknad til den Ghanesiske ambassaden i DANMARK, og (har fremdeles) ikke fått tilbake pass og visum....!! Mens vi satt og koset oss med et glass lørdagskvelden ramlet det ut av Dag, at jo vi skal til Paris 2.januar! Så lillejulaften måtte jeg dermed avgårde med buss til Tynset for å få ordnet meg nødpass. Det gikk heldigvis smertefritt, og da hadde vi hele jula til å glede oss til turen!

Ingen av oss har vært i Paris før, så her skulle mange ting skvises inn på de dagene vi hadde til rådighet. Dag gikk rett inn i rollen som Fransk sjarmør, kjøpte seg sixpence og rallet i vei på noe som ihvertfall liknet mistenkelig på fransk. Vi spiste så mye franske bakevarer som overhodet mulig, og ble litt småkvalm- men det var det verdt. Vi så cabaret- Lido de Paris med sprettende puppedamer og barske kjekkinger på scenen. Og jaggu dukket det ikke opp en klovn, en hest og en elefant også. Vi spiste på fransk, japansk og libanesisk vis og overskuet den Parisiske skyline fra toppen av Pariserhjulet. Vi forbrente noe av de franske bakevarene på vei opp trappene i Eiffeltårnet, der vi fyllte på med enda mer franske bakervarer mens vi nøt utsikten og var litt romantiske. Vi hoppet på en elvebåt i skumringen, og så at lysene på Eiffeltårnet gradvis ble tent, mens vi tøffet avgårde på Seinen. Vi så Notre Dame (innvendig og utvendig), kjørte under 32 av broene som krysser Seinen. Vi kysset under Kjærlighetsbroen, der det henger tusenvis av hengelåser med navnene til forelskede par. Vi spradet langs Champs-Elysees og kikket på (vinduene til) de latterlig dyre merkebutikker, vi kikket på Triumfbuen og utsiden av Louvre. Vi gikk til Montmartre og så fasaden til den berømte Moulin Rouge, spiste deilig fransk løksuppe. Vi vurterte også å kjøpe lange baguetter for å stikke under armen, slik alle franskmenn ser ut til å gjøre. Franskmenn er noen merkelige, men hyggelige skapninger, og Paris er absolutt en by verdt å besøke.

Her er noen bilder fra vår romlemantiske Paristur!

Utsikt fra Eiffeltårnet

Ikonisk!

Notre Dame i skumringen sett fra Seinen

Nam! Løksuppe på Fransk

Eiffeltårnet. Selve symbolet på Paris.