Øyfilosofering...

Vi får ofte spørsmål om vi ikke er redd for å kjede oss og å gå lei hverandre. To mennesker alene på en øde øy,i tosomheten.

Dette er noe vi snakket endel om før vi tok steget og flyttet ut på øya. Hva skal vi gjøre for å få dagene til å gå?? Hva når husveggene blir smalere og vi trør hverandre på tærne uansett hvor vi beveger oss? Når øya blir for liten, og behovet for å være alene- eller behovet for kontakt med andre mennesker dukker opp. 

Hva når vi begynner å kjede oss?!

I følge Wikipedia betegnes kjedsomhet som følgende:

"Kjedsomhet er en blanding av sinnstilstand og miljøet rundt deg. Kjedsomhet er en utvidelse fra kjedelig, og en lignende betydning er tamt.

Kjedsomhet forbindes ofte med ensformighet og omtales da som den grå hverdag. Tilpasning til slik tilværelse er avgjørende for psykisk helse siden en flukt fra slik livsførsel ofte fører til ubalanse. Flukt fra kjedsomhet foregår ofte ved reising til ukjente steder, i drømmer til en annen tid eller ved å bruke narkotika for å oppnå en midlertidig rus."

Vi bor i et samfunn der vi blir konstant underholdt og stimulert av medier rundt oss, og det er forventet at en ikke skal ha tid til å kjede seg. Tidsplanleggern skal være full, og det er status å ha tusen ting på gang samtidig. Ungene våre læres opp til at det skal være slik. Alt skal gå fort, maten skal lages og spises raskt. Internett skal gå fortest mulig, og vi må ha tilgang hele tiden, og alltid være tilgjengelig. Vi må komme oss fortest mulig fra A til B, vi har ikke tid å tenke. Vi er jo med på å skape denne måten å leve på, likevel klages det over tidsklemma, .

Etter en og en halv måned på øya har vi hatt tid til å kjede oss.Vi har oppdaget både gode og dårlige sider ved hverandre, og vi har nok tenkt på hvordan dette skal gå. Heldigvis lærer vi oss også at vi må samarbeide, prate sammen og løse konfliktene. Prøve å se ting fra hverandres perspektiv. Vi har måttet sette oss ned sammen, og være kreative for å få ting til å fungere. Vi har kjent på å være bare oss to.

En britisk studie viser at kjedsomhet skaper kreativitet. Hvis en sammenligner med andre samfunn som for eksempel i buddhistiske kan  en se at "kjedsomhet" til og med omfavnes som et steg på veien til opplysthet. Det handler om å løsrive seg fra alt "bråket" og impulsene som trekker deg i ulike retninger gjennom media, forventninger, med mer og fokusere på å være til stede her og nå. Ikke hele tiden tenke på hva en skal gjøre ikveld morgen osv. Når du fisker så fisker du og tenker ikke på andre ting, når du støvsuger er du tilstede og fokuserer på støvsugingen og lignende. 

Dette er ikke på noen måte ment som kritikk rettet mot noen-

Dette er bare en liten oppfordring til å sette seg ned, avogtil, ta seg tid til å gjøre INGENTING! Vi har alle godt av å kjede oss, og gi kroppen og

sinnet stillhet og tid til å hente seg inn :-)