Min Ghanesiske familie

Sitter i en minibuss og venter på avgang. Her i Ghana går ikke bussen før den er full...så da har jeg god tid å skrive et lite blogginnlegg om hvordan jeg bor.
Jeg bor altså hos en ghanesisk familie litt utenfor Swedru. Swedru er hovedstaden i sental regionen med ca 30 000 innbyggere. Mor Margaret er en flott pensjonert lærer. Hun har 4 barn; to sønner, en med familie som bor i England, en som bor og studerer i Kumasi men som er hjemme på ferie nå. Og to døtre. Begge døtrene bor hjemme. Claudia jobber lange dager i en bank, det er nok hun som tjener de fleste pengene til husholdningen. Peggy er hjemme med sønnen Kelvin 2år, mens faren jobber i Kumasi og bygger hus til dem der.
Familien leier et horisontaldelt hus, men ganske god standard. Huset har tre soverom, stue, dusj, wc og kjøkken. Jeg har eget rom, og de andre deler. På kjøkkenet har vi et gammelt kjøleskap og 4 gassbluss, men bare et av dem fungerer. På badet fungerer dusjen av og til, men oftest dusjer vi med vann fra en bøtte. I stua har de tv, familien liker å se ghanesisk såpeopera ;) Min dag starter når sjefshanen i gata bestemmer seg for å si god morgen med sin noe særegne kykeliky. Som oftest får jeg to tre timer til på øyet, men fra fire og utover våkner gata til liv. En kan høre fuglesang, bønnerop, radio, sauer, geiter, folk som feier utenfor huset og prat. Jeg tar en kjapp vask før frokost bestående av enten grøt eller toast, og noen ganger en kopp te. I syvtiden går jeg og Claudia til hovedveien ca 10 min. Derfra tar vi taxi til byen, fast pris 80 pesewas (under 2kr) Fra byen tar jeg trotro (minibuss) vidre til jobb. Noen ganger kan jeg bruke over en time for å komme meg dit... her i Ghana er tålmodighet virkelig en dyd! Hjemveien fungerer på samme måte. I løpet av disse turen hilser jeg sikkert på minst 30 minnesker. Noen vil prate, andre vil ta meg i hånda. Noen vil ha nummeret mitt og ta meg ut på date, og frieri er heller ikke så uvanlig ;) Jeg elsker at alle hilser på alle, og spør hvordan man har det. Det skal jeg fortsette med i norge!! Vel hjemme begynner vi som oftest med å lage middag, ghanesisk matlaging tar timesvis, og Peggy og Margaret synes det er morsomt å lære bort. I Ghana har de ikke tradisjon for å spise sammen (!) Så alle spiser til forskjellige tidspunkt, noe uvanlig for meg. Ellers er dagen rolig. Jeg leker med Kelvin og vi kan sitte ute på trappa og prate med naboene. I nitida er jeg allerede klar for en vask og senga.