Alle fugler små de er...

Her har Dag fått et flott snapshot av Ørnulf i farta. Ingen småfugl han nei!

...kommet nå tilbake! Nå som vi er i april kan det høres stadig mer vakker fuglekvitter her på øya (og gjessene gækker som før).  Det er et rikt fugleliv, her finnes alt fra ørn til spurv.

Tidligere i vinter hang vi opp et fuglebrett, slik gikk det for seg. Dessverre har det ikke vært så flittig besøkt. Så derfor bestemte vi oss for å gjøre en større innsats for å lokke småfuglene på besøk. Vi har snekret to fuglekasser av gammel restmaterial vi fant. De er muligens ikke verdens vakreste fuglekasser, men vi synes da de har en viss sjarm! Hva mener du? ;-)

Gjenbrukskunst?

Heldigvis er nok fuglene ute etter et bekvemmelig og funksjonibelt hjem,og ikke et designerhus ;-)
Det å henge opp fuglekasser har flere funksjoner: Vi får litt underholdning ved å studere fuglene, fuglene spiser insenkter og hjelper da til med å redusere mengden, og her på øya er det få trær de kan hekke i naturlig.

Vi har flyttet det gamle fuglebrettet til et mer skjermet sted. Her har vi også hengt opp fuglekassene, 1,5-2 meter over bakken. I tillegg har vi hengt opp meiseboller rundt omkring på eiendommen. Siden våren er så sen i år er det veldig bra å legge ut mat til fuglene. Rundt om i Norge har mange trekkfugler dessverre sultet i hjel pga. den langvarige kulden.

Meiseboller kan du forresten enkelt lage selv!
Smelt delfiafett og bland inn frø og korn av ymse slag.
Hell dette i en smurt beholder av tykk plast (ellers kan formen smelte).
 Lag en løkke av hyssing og dytt enden ned i midten av blandingen med en skje o.l.

Man kan også bruke en tynn pinne fra et tre, og feste hyssing i denne til slutt. Legg formene i kjøleskapet til blandingen stivner, hvis du har problemer med å få ut meisebollen hjelper det å holde beholderen under varmt vann til den løsner. Da er det bare å finne et passende sted å henge meisebollen opp, og vente på at de små gjestene titter innom!                                                                      Fuglekasser kan man også enkelt lage selv. Selv vi klarte det! 

Vi brukte ca.25 cm i høyde, og 12-13 cm bredde. Hullet boret vi med en drill, men man kan også lage flere hull og sage rundt, eller lage firkantet hull. Hullet burde være ca.3 cm i diameter for de minste meisene. Lykke til! :-)

 Bildene er hentet fra http://home.hib.no/ansatte/shof/fugleskole/fuglekasser.htm

Søndagssyslerier- gjenbruk av gamle stearinlys

Kaster du "oppbrukte" stearinlys? Ikke gjør det!! Her skal vi vise hvordan du kan gi de et lengre liv på to enkle måter, uten masse dikkedarier. Miljøet spares for avfall, og du sparer penger. Vinn vinn!

I tillegg får du personlige og søte lys, som kan tennes på kvelden nå mens det ennå er mørkt og kaldt ute, og vi venter på våren...

Du trenger følgende til lys i boks og til kubbelys :

-Kaserolle

-Kniv

-Stearin

-Blikkboks o.l til å smelte stearin i

-Blikkbokser (Til lys i boks)

-Rømmebeger (Til støping av kubbelys)

-Veik eller tynne stearinlys

-Limpistol eller lim

-Olje

-Event. pynt, duftolje..

Gjør som følger:

Del stearin i mindre biter.

 Sett en ren blikkboks i vannbad på ovnen og ha stearin over i blikkboksen.

 Klargjør mindre hermetikkbokser 

(f.eks mais, champignon-bokser) ved å fjerne etikettene og vaske dem.Vask rømmebeger og smør litt olje i bunnen.

 Med veik: Knyt en knute på veiken og lim i bunnen på boksene, fest veiken til en pinne som du legger på tvers over toppen, dette for å holde veiken stabil.

Med tynn stearinlys i stedet for veik: Lim stearinlyset til bunnen.

Når stearinet har smeltet helt hellers det forsiktig over i boksene. Juster så veiken blir midt på. 

Da er det bare å vente!

 Slik ble resultatet!

 Til venstre er det ferdige resultatet av blikkbokslys. Her har vi pyntet med litt blondebånd vi fant, og litt hyssing, men vi synes de er fine uten pynt også. Til høyre er det ferdigstøpte kubbelyset fra rømmebegeret. Det ble støpt i to runder for å skape effekten med to lillafarger. Viktig at det første laget er størknet skikkelig før det helles på ny stearin. Det er også viktig å la stearinlysene stå i minst et døgn før de tennes slik at de får tid til å størkne skikkelig.

God søndag ønskes dere fra oss på Gåsøya!

kor blei det av våren?!

Ett lite innlegg om vær (og litt fisk) siden det kan være utrolig fasinerende å følge med på med så store endringer som vi har på kort tid her til lands.

Vi våkna opp til full vårsol og godstemning. Slik varte det lenge til det plutselig i 19-tiden ble helomvending...

Sol fra skyfri himmel og rundt 15- 20 grader viste termometeret på solsiden.
 

Vi dro på fisketur med godt resultat! Da Dag trodde han hadde ordnet middag med en fisk på 2-3 kilo, dro Marianne opp ei skrei på 10 kilo!!!

Tro det eller ei men dette her er altså klokken 19 samme dag som bildene over ble tatt...

Og imorgen skal det blåse sterk kuling opp til liten storm med regn, sludd og etterhvert sikkert mer snø også! Våren etterlyses herved på Gåsøya...

En øy full av historie -Del 1

Vi synes det er litt spennende å finne ut av historien til denne øya som vi bor på. Huset er fullt av ting, bilder og redskaper som forteller oss noe om hvordan de levde og hadde det her ute.

Vi har blitt fortalt mye av Pål J. Gåsøy, som er etterkommer av familien som først bosatte seg på øya, av Kari Holter som eier huset vi leier, og vi har lest mye i boka "Sandøy i Romsdal, Bygdesamfunnet" skrevet av Edvard Os (1961).
På Gåsøya står det i dag tre hus; det vi bor i, hytta til Pål J. Gåsøy og midt på øya et stort gårdshus som er en viktig del av øyas historie. Vi skal starte med å fortelle om de aller første folkene som kom til øya.

Det var altså en kar ved navn Paal Knutsson Gaasø (Han tok navnet Gaasø etter at han flyttet hit)
Han ble født rundt 1819 på Sandøy hvor han vokste opp.

Historien er litt uklar om omstendighetene rundt avtalen, men han fikk ihvertfall byttet bruket sitt på Sandøy mot rettighetene til hele Gåsøya. I 1858 flyttet han ut til Gåsøya med familien sin. Gåsøya lå da brakk og var ubebodd. Paal Gaasø ryddet et gårdsbruk midt på øya.

Gammelt bilde fra tunet på Gåsøya (usikker på årstall), Vi ser restene av gårdshuset til venstre. Huset helt til høyre ble satt opp på et senere tidspunkt. I bakgrunnen ser vi Finnøya.

Gåsøy lå på den tida under Aukra kommune.
Folket på Sandøy og naboøyane var misfornøyd med å være en del av Aukra. De hadde kun tre av ni representanter i kommunestyret i Aukra, og en representant i formannskapet. De måtte ro langt av gårde for å komme på møtene som ofte ble holdt på Aukra to- tre mil unna.
Ifølge historien rodde de gjerne ilag. De endte ofte opp værfaste og måtte tilbringe opp til en uke i strekk på Aukra eller andre øyer mens de ventet på godvær. Fiskerlagene deres måtte vente på å dra ut til de kom tilbake og gikk dermed glipp av fangst.

Dette førte til økende frustrasjon blant øybeboerne som bestemte seg for å søke om selvstyre i 1861. Flere søknader og purringer ble sendt i de påfølgende årene men det var ikke svar å få. De bestemte seg så for å sende ut en representant i 1866 til å dra på audiens hos unionskongen i Stockholm som på den tiden var Kong Karl XV.
Oppdraget falt på Gaasø som var regnet som best skikket. Han brukte fem uker på reisen, men fikk lagt sin sak fram for kongen i Stockholm, som skal ha blitt så imponert at han innvilget det på stedet. Dermed var Sandøy kommune opprettet gjeldende fra 01.01.1867 med brev fra Kongen, og med Gaasø som første ordfører!

Folk fra naboøyene hadde rodd over til Gåsøya for å hjelpe til med gårdsdriften mens Gaasø var borte. Gården var en av de største gårdene i kommunen, og folk fra naboøyene kom over for å kjøpe egg og melk. Vi har fått høre at det var stor velstand på gården, og de fikk tilogmed fraktet en bil over til øya. Det blir fortalt at det kun fantes to eksemplarer av denne typen bil, Kongen hadde den andre!

Restene av bilen idag.

Idag er det bare dette huset som står igjen etter gården til familien Gaasø-Paul. "Dagens" Pål Gåsøy har begynt på restaurering av huset.

Fram til neste del av historieinnlegg skal vi drive litt research om huset vi bor i!

Fysen på no' godt til kvelds? Superenkel eplesnadderpai!

Siste påskeferiedag, og de fleste skal tilbake til hverdagen og arbeid eller skole, mens vi fortsetter "ferien" vår på Gåsøya. For å markere avslutninga på påska har vi hatt en god middag, som ble rundet av med nydelig dessert. Enklere blir det ikke. Og hvis du har is i fryser'n eller litt krem attåt blir det skikkelig nam! Vi har nettopp forspist oss, for å si det sånn... ;-)

Gjør følgende:

Skru ovnen på 200 grader.
Ta ut smør fra kjøleskapet ca.80-100 gr

Bland 3 dl havregryn,2 dl mel og 4-5 ss sukker. Del smør i biter og smuldre sammen med det tørre.
Skrell og rens 2-3 epler og kutt i terninger, legg i bunnen av en ildfast form. Vend inn litt sukker og kanel. Smuldredeigen strør du over. Litt kanel på toppen.

Inn i ovnen ca 20-30 minutter til smuldredeigen har fått en fin krønsj!

Værsego' nyyyt!