Bye bye Ghana....

Hei hei!
Ja, tenk da var jeg plutselig tilbake i Norge.
Det er stille, og ganske grått. Og det er godt, og litt trist.
Jeg trenger nok noen uker for å la hodet og kroppen reflektere seg ferdig med inntrykkene, og bearbeide alt jeg har opplevd. Når den tid kommer skal jeg skrive noen ord om akkurat det, denne gangen tenkte jeg å oppdatere dere om hvordan det gikk med sanserommet! Det var mange i Norge som hjalp meg med å realisere planen, og jeg regner med dere er litt spente på resultatet. Rommet ble å hete "Blue Lagoon", litt "cheezy", kanskje. Men syntes det var et passende navn ;-)

Kaos de siste dagene før åpning

Min siste uke på sykehuset ble litt hektisk for å ferdigstille alt. Ghanesere har ikke samme oppfatning av tid (og ikke minst tidsfrister) som oss tidsfreaker her i Norge. Jeg måtte være litt streng, og ganske masete for å få gutta på verkstedet til å fullføre arbeidet jeg hadde bestilt hos dem....dvs. hylle, bord, madrass med skinntrekk og gardinoppheng. Det hjalp litt, men til slutt gikk faktisk sjefen sjøl, Mr. Ato, til dem for å få fart på sakene. Dagen før "åpningen" fikk de alt ferdig.

Med siste rest av budsjettet kjøpte jeg inn drikke og litt snacks og inviterte alle barna og ungene til åpningsfest. Mr. Ato skulle også dukke opp og gjøre en offisiell overtakelse av nøklene, men....han dukket aldri opp. Det  gjorde ikke så mye, vi hadde det gøy uansett! Barna fikk prøve lekene, mødrene var i hundre over å endelig se det ferdige resultatet. De hadde aldri sett noe slikt før, og spurte og grov "hva er dette til" og "hvordan bruker man denne". "De sang og koset seg med snacks og drikke. Dette var min siste dag på sykehuset, og flere av de ansatte på de forskjellige avdelignene kom innom for å se dette rommet, som de hadde hørt rykter om at obrunien hadde laget. Nå håper jeg bare at det blir brukt masse framover og at ungene får glede av det! :-)

Endelig! To av de største jentene storkoser seg med farglegging og puslespill

Emmanuel var slitt skeptisk først

Youssef syntes at huska var knall!

Erica hadde ventet og ventet på å få se det ferdige rommet

Nanah har en spesiell plass i hjertet mitt

Erasmus, den eminente snekker'n! Han er døvstum, så det var ikke alltid like enkelt å kommunisere

Hylla med det rare i

Gooodis

Stolt og letta!!!

Litt av gjengen samlet

Meg, Mr. Ato og to andre frivillige: Sabine og Niels fra Belgia

Good evening, ete sen?

Tida flyr avgårde, men samtidig føles det som at jeg har vært i Ghana i en liten evighet. 2 måneder har passert, fulle av opplevelser og inntrykk. Kanskje burde jeg bruke mer tid på å reflektere over forskjellene og nyansene i hverdagslivet som jeg opplever hver dag? Bare hvordan det å hilse på hverandre er utrolig viktig for en ghaneser. Dersom en ghaneser hilser, og ikke får svar vil han bli meget skuffet og lei seg. Jeg hører 'good morning', 'good afternoon','good evening' og 'ete sen' (hvordan går det) hele dagen. Kanskje noe å lære for oss nordmenn? Den 19.kommer min kjære nedover, det vil nok hjelpe meg til å åpne øynene og se Ghana på ny igjen. Det skal bli fantastisk å dele det med han!
Siden sist har jeg tilbringt en helg på stranden i Accra, der jeg møtte en kompis som jeg ble kjent med på flyet nedover. Forrige helg var jeg på Winneba-stranden for å hjelpe et barnehjem på utflukt. Vi var 5 voksne og 27 barn stablet inn i en kassebil (helt normalt), du skal tro det var litt av en jobb med å holde orden på gjengen. Men barnlig latter og glede veide opp for strevet, flott å se hvordan de storkoste seg!
I sanserommet gjør vi store framskritt. Forrige uke fikk jeg dra til et kjøpesenter i Accra for å handle inn leker og en liten barnehuske. Veggdekoren har jeg avsluttet nå, og i dag fikk jeg kjøpt inn gulvbelegg og madrass pluss lær som madrassen skal dekkes med for hygieniske grunner. En belgisk voluntør hjelper meg med å lage fiskeformer i tre til å feste på veggen, mødrene til barna hjelper med rengjøring og snekkerne er i sving med barnebord, hylle og å reparere et hull i taket. Vertsmoren min skal sy gardiner. Som dere skjønner er det mange involverte for å få rommet ferdig! Neste uke skal jeg hospitere på en gård, så jeg har faktisk bare 1,5 uker igjen å jobbe!!! Men vi står på, og skal greie det. Gleder meg stort til å se barnas reaksjon på det ferdige resultatet :-)

Og det males og det males...

Liten update! Det ble en liten forsinkelse i malingsoppstart denne uka. Jeg var hos legen på mandag etter en helg strakt ut i senga med feber. Han konkluderte med malaria, og jeg ble satt på behandlingskur. 8 piller om dagen i 3 dager. Det ble også funnet spor av salmonella, men jeg har heldigvis fått tyfoid-vaksine så det gikk bra. Hjemme har de kokt meg naturmedisin av blader fra et tre. Denne medisinen ble brukt av forfedrene, og smaker ikke særlig godt- men absolutt verdt å prøve :) Onsdag var jeg tilbake på jobb, dog noe redusert. Det har kommet to nye frivillige. En fysioterapaut, noe som er kjempebra for da slipper jeg ha dårlig samvittighet når jeg maler og ikke kan være med barna, og en snekker/bygningsarbeider. Han er kjempedyktig og har allerede hjulpet meg med endel. Vi planlegger å få satt opp en huske til barna :)
Så, so far so good! God helg!!

Underveis...

Først av alt, tusen hjertelig takk til dere som har bidratt til sanserom-prosjektet. Her kommer en liten oppdatering om progressen. Jeg har vært på reise rundt i Ghana siden torsdag 6.mars, nå er jeg på vei hjem. Fikk haik med et hyggelig par, så sitter i bilen og skriver. Turen har virkelig vært full av opplevelser jeg kommer til å minnes resten av livet, men det får jeg fortelle mer om en annen gang.
Så, tilbake til sanserommet. Jeg fikk kjøpt inn et spann blåmaling og malekost mandagen før jeg reiste. På jobb fikk jeg beskjed om at de skulle finne noen som kunne male for meg... Da Jeg sa jeg skulle gjøre det selv ble de lange i maska, maling viser seg å være "mannfolkarbeid" her. Jeg insisterte likevel på å gjøre det selv, for å få fortgang i arbeidet. De spurte i vantro: "-Er du sikker på at du kan klare det?" "-Har du noensinne malt før?"... Hele tiden kom det folk inn for å se om det virkelig var sant at en hvit dame gjorde mannfolkarbeid, en av mødrene fikk til og med lyst til å prøve seg. Så, når jeg etter 4 timer hadde malt ferdig fra gulv til tak, måtte de innrømme at de var litt imponert hehe...
Dagen etter fikk jeg tak i gulmaling og malte nederste del av veggene som skal etterligne sandbunn i sjøen. Vi har fått innstalert en vifte i taket, og fjernet noen løse rør og ledninger. Fra verkstedet har jeg bestilt et lite bord i barnehøyde, og oppheng til forhenget. På mandag skal jeg sette i gang med dekoreringen av veggene. Mye som gjenstår, men jeg skal klare å gjøre det ferdig før avreise!!!

Prosjekt sanserom!

Hver morgen reiser jeg en ganske lang vei for å komme meg til jobb. Sykehuset jeg jobber på er drevet av Frelsesarmeen. Det har mange avdelinger, helseklinikk, legekontor, fødestue, barsel, lab, sosialrådgiving, ortopedisk verksted og rehabiliteringsavdelingen -hvor altså jeg holder til. Rehabiliteringen har egen fysioterapaut som insisterer å bli kalt tante Rose :) Hun har visstnok 32 år på baken som fysio, og er en meget bestemt dame. Jeg er nok ikke helt enig i alle behandlingsmetodene hennes, men hun gjør også endel bra. Jeg jobber i avdelingen for barnerehabilitering, der er tante Rose innom kun et par ganger i uka. Mødrene og barna bor på senteret i noen måneder mens behandling pågår. For øyeblikket er det 9 barn inne. De er fra 1 mnd gammel til 7 år, og har forskjellige diagnoser. Jeg skulle absolutt ønske jeg hadde mer kunnskap om barnerehabilitering, men det er noe jeg la merke til allerede fra dag en. Disse barna får sjeldent leke, de blir ofte plassert i en stol eller på en madrass og får oppmerksomhet kun ved måltider, eller de blir bært på ryggen til mor hele dagen. Alle barn trenger å få stimulert sansene sine for å utvikle seg. De trenger å bruke sine ressurser på sitt nivå fysisk og mentalt, spesielt disse barna som ikke kan ytre sine behov. Funksjonshemmede er ofte i Ghana sett på som en straff fra gudene, og de ses ned på og er lite verdt. Jeg ønsket å gjøre noe for disse barna som jeg allerede har blitt glad i. Da kom ideen om å innrede et sanserom. Det vil være noe varig som kan brukes og være til nytte for mange barn i mange år. Sjefen sjøl på senteret likte ideen, og fant fort et rom jeg kunne bruke. Nå har jeg fått ryddet og vasket det ned og montert en vifte i taket. Planen er å dele rommet i to med gardiner. I den ene delen vil jeg dekorere veggene med tema fra havet, så fisker, skjell, tang og tare, krabbe osv. Jeg skal henge stoff fra taket for å skape en myk atmosfære, og få laget madrasser med skinntrekk til gulvet og en liten tunell. Noe av dekoren vil være laget i forskjellige materialer for taktil stimuli. Jeg skal prøve å finne lys i forskjellige farger, og kanskje lavalampe. En sakkosekk hadde vært flott, men er usikker på om det er mulig å finne her. I den andre delen av rommet vil jeg oppfordre til læring gjennom lek. Der kan barna sitte ved et bord og kose seg med forskjellige leker, spill, enkle instrumenter osv. Jeg vil også kjøpe en cd spiller og cd'er. Så, dette er den foreløpige planen, og det kommer selvfølgelig til å koste endel. Min kjære mamma, pappa, søster og bror har hver sponset noen hundrelapper slik at jeg kan få kjøpt maling og satt i gang. Tuuusen tusen takk. Dersom det er noen andre som leser dette som også kan tenke seg å hjelpe til, vil jeg sette stor pris på om du tar kontakt. Det er også mulig å sende brukte eller nye leker osv. i posten til meg. Barna trenger også klær og sko, da foreldrene ofte ikke har råd til å kjøpe nytt. Jeg kan nås på mail: marmikkelsen@hotmail.com og telefon: 2330249407828 eller legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under :) ps. Sjekk ut bildet nederst-jeg har fått rastahår!!!