Akwaaba!!

Akwaaba betyr velkommen! Naa har jeg vaert i Ghana i 1 uke, og kan ikke beskrive hvor utrolig gjestfrie og velkomne menneskene her er. Jeg har allerede opplevd saa mye, det foeles som jeg har vaert her lengre. Fra loerdag til onsdag var jeg i Accra, hovedstaden. Der bodde jeg paa hostell sammen med 4 andre frivillige. Tre norske og ei sveitsisk jente. Vi fikk hadde tromme og dansekurs, saa utrolig morsomt.. og Ghaneserne syntes vi saa morsomme ut med vaare stive urytmiske obrunikropper Obruni betyr hvit, og folk roper det etter oss hele tida. Det er heldigvis ikke ondt ment, saa vi kan svare dem med aa si obibini, som betyr svart. Dette synes de er veldig morsomt! hehe... I Accra var vi ogsaa paa marked, en ekstremt intens opplevese for ALLE ville selge oss noe hele tida. Jeg kjoepte meg 2 kjoler...som viste seg aa vaere for store dessverre...... Vi var ogsaa en tur paa stranden i Accra, deilig aa faa svoemme litt i havet. Det er selvfoelgelig ufattelig varmt og fuktig vaer, 30 til 37 grader hver dag saa jeg svetter som en gris!!!! Paa onsdag morgen ble jeg kjoert til byen jeg skal bo i, Swedru. Den ligger et par times kjoering vest for Accra. Familien jeg bor hos er kjempeflott. Det er mor Margaret som er elst i huset, hun passer godt paa at jeg faar i meg nok mat osv. Saa er det soennen Emmanuel som egentlig bor i Kumasi, han er hjemme paa ferie i 2 uker. Saa er det datteren Claudia som jobber lange dager i bank, og datter Peggy som er hjemme med soennen Kelvin paa to aar, saa skjoenn liten gutt. Men en smule bortskjemt hehe. Huset jeg bor i har god standard etter Ghanesisk maalestokk. Vi har tv, innlagt vann og gassovn. Noen ganger fungerer ikke vannet, men da kan vi hente vann fra en kran rett utenfor huset. Jeg hjelper til med matlagingen, spennede aa laere aa lage ghanesisk mat. Alt jeg har smakt saa langt er nydelig, og heldigvis bank i bordet ingen mageproblemer ennaa. Noen av de andre jentene fra hostellet bor paa barnehjem, hvor standaren er veldig daarlig. I helga har jeg besoek av den sveitsiske jenta, saa hun synes jeg bor lukserioest i forhold til henne. Jeg startet aa jobbe her paa torsdag, det er et stort sykehus med mange avdeligner. Jeg jobber paa fysio/rehab delen. Har begynt aa jobbe med noen av barna der, det er smaa babyer ogsaa. Jeg proever aa tilpasse hjelpemidler, finne metoder og treningsopplegg som kan hjelpe dem. De som jobber som fysioterapauter gjoer ikke den beste jobben, dessverre...... saa jeg haaper aa gjoere en forskjell for barna.
Jeg sitter paa internettkafe i Swedru med den sveitsiske jenta naa, senere skal vi ta oss en tur til et hotell hvor det er basseng, blir deilig aa faa vasket seg skikkelig, man foeler seg konstant skitten pga. varmen, stoevet og solkrem som fester seg til alt hehe. Har litt reasearch aa gjore om trening for pasientene paa sentereret, saa jeg avslutter her. Blir veldig glad for en liten hilsen! neste gang skal jeg proeve aa legge ut bilder.

Å herreminhatt, 18 dager igjen!!!

Sitter her i huset på prærien, ute er det 9 minusgrader og snø. I går var det 25 minus. Afrika nærmer seg med stormskritt.
Jeg må telle på fingrene for å liksom gjøre avreisedato til noe fysisk og håndfast. 18 dager! Herregud, nå kaldsvetter jeg litt i ullundertøyet og en skrekkblandet fryd sprer seg samtidig fra tærne og opp til hårfestet.

Bildet er lånt fra frelsesarmeen sin nettside

Jeg har tidligere skrevet at jeg skal jobbe på et barnehjem, men siden jeg ikke har vært helt overbevist om at det er det jeg ønsker, har jeg spurt om muligheten for et nytt sted. Nå har jeg fått vite at jeg skal bo i Agona Swedru, og jobbe i Agona Duakwa, i sentralregionen av Ghana. Vertsfamilien min består av mor Mary, far Clarence og en datter på 22. Jobben passer meg perfekt, det er på et rehabiliteringssenter for funksjonshemmede som jobber med opptrening, opplysning og oppsøkende arbeid. Senteret er drevet av Frelsesarmeen. I Ghana er det dessverre fremdeles slik at noen ser på en funksjonshemming som straff fra høyere makter, og barn med funksjonsnedsettelser blir gjemt ofte bort. Senteret jobber med å finne disse barna, og tilby opptrening og hjelp i form av hjelpemidler og tilrettelegging i nærmiljøet. De reiser også rundt for å holde små foredrag i landsbyene, og på senteret tilbyr de trening og tilpassing av hjelpemidler til voksne og barn. Jeg håper virkelig at jeg kan være en ressursperson på senteret som kan bidra med min erfaring. Jeg håper også å kunne bidra med innkjøp av utstyr slik som treningsapparater og hjelpemidler. Kanskje starte en liten innsamlingsaksjon? Lenger nede på siden finner du en link til en video og en artikkel fra senteret.

Ellers fikk jeg unna de siste vaksinene i går (hurrraaaa), en hel side av vaksinekortet mitt er nå fyllt opp ;-)
-Hepatitt A og B
-Difteri
-Stivkrampe
-Polio
-Kikhoste
-Meningokokk
-Kolera
-Tyfoide feber
-Gulfeber

I tillegg må jeg ta malariaprofylakse hver dag for å forebygge malaria. Har heldigvis (bankibordet) ikke reagert nevneverdig på noen av vaksinene. Nå gjenstår bare å få visumet og passet tilbakesendt fra ambassaden, og å pakke.......Skrekk og gru! Noen som har gode råd angående ting og tang som kan være lurt å ha med seg i bagasjen? 

Her kan du lese artikkel fra Frelsesarmeen 

Her er en liten video fra senteret.

Kjærlighet i Paris

Når man er i Paris, MÅ man jo opp i Pariserhjulet!

I andledning min 30-årsdag hadde Dag, den luringen, bestilt tur til Paris!!! Det skulle være en stor overraskelse, men det gikk dessverre ikke helt etter planen...

Jeg hadde jo sendt visumsøknad til den Ghanesiske ambassaden i DANMARK, og (har fremdeles) ikke fått tilbake pass og visum....!! Mens vi satt og koset oss med et glass lørdagskvelden ramlet det ut av Dag, at jo vi skal til Paris 2.januar! Så lillejulaften måtte jeg dermed avgårde med buss til Tynset for å få ordnet meg nødpass. Det gikk heldigvis smertefritt, og da hadde vi hele jula til å glede oss til turen!

Ingen av oss har vært i Paris før, så her skulle mange ting skvises inn på de dagene vi hadde til rådighet. Dag gikk rett inn i rollen som Fransk sjarmør, kjøpte seg sixpence og rallet i vei på noe som ihvertfall liknet mistenkelig på fransk. Vi spiste så mye franske bakevarer som overhodet mulig, og ble litt småkvalm- men det var det verdt. Vi så cabaret- Lido de Paris med sprettende puppedamer og barske kjekkinger på scenen. Og jaggu dukket det ikke opp en klovn, en hest og en elefant også. Vi spiste på fransk, japansk og libanesisk vis og overskuet den Parisiske skyline fra toppen av Pariserhjulet. Vi forbrente noe av de franske bakevarene på vei opp trappene i Eiffeltårnet, der vi fyllte på med enda mer franske bakervarer mens vi nøt utsikten og var litt romantiske. Vi hoppet på en elvebåt i skumringen, og så at lysene på Eiffeltårnet gradvis ble tent, mens vi tøffet avgårde på Seinen. Vi så Notre Dame (innvendig og utvendig), kjørte under 32 av broene som krysser Seinen. Vi kysset under Kjærlighetsbroen, der det henger tusenvis av hengelåser med navnene til forelskede par. Vi spradet langs Champs-Elysees og kikket på (vinduene til) de latterlig dyre merkebutikker, vi kikket på Triumfbuen og utsiden av Louvre. Vi gikk til Montmartre og så fasaden til den berømte Moulin Rouge, spiste deilig fransk løksuppe. Vi vurterte også å kjøpe lange baguetter for å stikke under armen, slik alle franskmenn ser ut til å gjøre. Franskmenn er noen merkelige, men hyggelige skapninger, og Paris er absolutt en by verdt å besøke.

Her er noen bilder fra vår romlemantiske Paristur!

Utsikt fra Eiffeltårnet

Ikonisk!

Notre Dame i skumringen sett fra Seinen

Nam! Løksuppe på Fransk

Eiffeltårnet. Selve symbolet på Paris.

Jul i Rendalen

Ho ho ho!

Juledagene nærmer seg slutten, og et nytt år står på hell.

Vårt passe skeive og pjuskete juletre

2013 har virkelig vært et innholdsrikt år for oss! Det føles nesten litt surrealistisk å tenke tilbake på alt dette året har rommet. I januar pakket vi bilen full og kjørte fra nordtroms til vestlandet, og innlosjerte oss på Gåsøya. På øya bodde vi i 10 måneder. Vi lærte om vær og vind, hvordan dyrke grønnsaker og å leve av naturen. En unik opplevelse, som dessverre ikke kunne vare for evig, så dermed har vi kjørt land og strand rundt for å finne et nytt sted å bo. Og nå har vi altså byttet ut sjø og horisont mot de dype skoger.

Jula har vi tilbringt her i Rendalen, vi fire. Vi har spist MASSE god mat og slappet heeelt av. Vi har fått overveldende mange fine julegaver, og Dag overrasket med tur til Paris på nyåret! Helt fantastisk! Kan ikke tenke meg et bedre sted for å feire min 30-årsdag :-)
Ghana nærmer seg med stormskritt. Jeg har fått innvilget visum, flybillettene er på plass og vaksinene er under kontroll. Myggnetting og mengder av malariamedisin (sviiiindyrt) er på plass. Foreløpig har jeg fått vite at jeg skal til en liten landsby som heter Gomoa Abaasa og  jobbe på et barnehjem med ca.40 barn i alder 2-13 år. Landsbyen ligger ikke så langt unna kysten, så jeg ser absolutt fram til å kunne tilbringe litt tid ved Atlanteren! Ikke så dumt når temperaturen ligger på 40 pluss... Enn så lenge er jeg ganske rolig, men reisenervene stiger sikkert i takt med at dagene går, og avreise nærmer seg.

MEN nå får Ghana-forberedelsene ligge en stund, og vi skal heller konsentrere oss om notre voyage romantique à Paris, la ville de l'amour!!! 
 
Bonne année! 
Happy new year!  
Feliz año nuevo! 
Godt nytt år med de beste ønsker for 2014!

Tanker om Ghana

Her i "huset på prærien" pynter vi til julefeiring. For første gang i min og Dags historie skal vi feire jul i ro og mak, uten å være på flyttefot eller jobbe. Men helt fritt for pakking og småstress blir det selvfølgelig ikke, det er bare 1,5 mnd igjen til avreisedag for min del.

Jeg sitter her en lørdagskveld og surfer på nettet for å lære mer om det landet langt, langt borte, som jeg skal reise til. Ghana.

Deeeer er Ghana

Jeg har hengt opp verdenskartet på stueveggen for å forsøke å få perspektiv. Men kontrasten fra et kaldt vinterkledt Norge, til et sydende varmt land i Afrika blir så ubegripelig og stor at jeg ikke helt kan fortestille meg hva som venter meg. Og det er jo nettopp dette som jeg synes er spennende.
Etterforskningen min på internett gir meg små hint om hva landet rommer, ord som hete, kaos og utfordring dukker opp. Ghana har en snittemperatur på 30 grader, og en kjapp titt på yr.no viser at temperaturen ligger et sted mellom 25-28 grader i området jeg skal til. Kaos i trafikken er noe Ghana er kjent for, trafikkregler er visstnok oppskrytt så man bør nok se seg om to og tre ganger før man begir seg ut i veien! Og utfordringer blir det helt sikkert nok av, for en obruni (hviting) i Ghana.

Ghaneser som ser veldig vennlig ut (?)

Men det er et annet ord som også dukker ofte opp i min søken er "akwabaa", det betyr "velkommen" på twi-språket. Ghanesere er kjente for å være åpne mennesker, de er ærlige,oppriktige og vennlige. Når jeg leser reiserbrev skrevet av folk som har vært så heldige å besøke landet, beskriver de stemningen blant menneskene som avslappet og behagelig. I Ghana er det storfamilien som gjelder, og den inkluderer naboene, butikkdama og taxifyren. Alle bryr seg, og har noe å si.

Jo mer jeg leser om landet, jo sikrere blir jeg på at jeg har gjort det rette valget. Jeg aner fremdeles ikke hva jeg kan forvente meg, men det er greit. Jeg er klar for å være åpen for det som kommer, og å bli kjent med landet og menneskene! Gleder meg!!

 ps. Jeg har fått de første tre stikkene (vaksinene), bare tre igjen! Hurra!

-Marianne